Maternity and motherhood are complex subjects for woman artists, fraught with ambiguity, since giving birth and raising children is a defining experience for so many women yet is also often perceived as all-consuming impediment to artmaking –– a view that was particularly prevalent during the feminist era.

Still, it remains something of a mystery that in the centuries since the obsession with the Virgin Birth among male painters of the Renaissance finally waned, relatively few female artists –– apart from Mary Cassatt, Kathe Kollwitz, and other isolated examples –– have taken up this great theme, which rightfully belongs to them. 

Thus it is heartening to encounter the newest paintings of the Norwegian artist, Mia Gjerdrum Helgesen, included in “Blood, Milk & Honey,” a three-woman exhibition presented  in Oslo as “a Tribute to the Art of Motherhood.” For Helgesen’s powerful Expressionist canvases provide a vital vision of the vicissitudes of motherhood in a secular age that is a welcome addition to the art of our time. 

Reviewing one of her previous exhibitions in New York, one commented on Helgesen’s ability to reveal what Willem de Kooning called “slippery glimpses” of subject matter amid the gestural animation of her active paint surfaces. Here, again, her brushwork is so energetic that everything appears in flux, although the figures are now somewhat more defined than in those semiabstract earlier paintings.

Simply because Helgesen is dealing directly with motherhood in this series, however, don’t expect static icons or docile domestic scenes in the manner of Cassatt, with the patterns on the wallpaper providing most of the action. By contrast, a little more like those of Kollwitz (albeit radiantly colorful rather than darkly charcoaled ), Helgesen’s postmodern madonnas appear beset by tumultuous forces outside of themselves, as they move amid blurs, streaks, skeins, and rivulets of liquified acrylic pigment often as brilliantly translucent as sorbet. 

And if, despite emitting luminous auras that could almost resemble nimbi or halos, they appear tremulous as they clutch infants to their breasts or keep a firm grasp on the hands of toddlers or a watchful eye on slightly older children walking nearby, one need look no further than the horrific recent headlines to realize what mothers have to fear in Norway, as in every other so-called civilized country of the modern world.
Indeed, the phantom presences that haunt the perimeters of Helgesen’s compositions like sketchy pentimento or ghostly palimpsests could remind one of the sinisterly suggestive phase in that famous song by The Doors: “faces come out of the rain.” And in others, the clusters of huddled beings within variegated areas of rainbow hues could just as easily suggest either groups of mourners or the ethereal emissaries supposedly sent to guide one into the blinding light of the Afterlife.
Given the provenance and period of these paintings, as well as the emotional climate that they evoke of motherhood, a theme fully as rich in anxiety for the present as it is in love and hope for the future, one can’t help making such associations. At the same time, one is dazzled, as always, by the sheer painterly panache displayed by this thoughtful, gifted artist, as well as the pure visual pleasure it invariably provides. 

–– Ed McCormack
Managing Editor
New York


With his wife, Jeannie McCormack,
Ed McCormack, one of the original
contributing editors of Andy Warhol’s
Interview and a former feature writer and
columnist for Rolling Stone, co-publishesthe New York art
journal Gallery & Studio.






” The paintings have a very dreamy quality as if you are remembering a place or a thing. All of the paintings express a unique and innovative perspective through the skilful use of form and compositional aesthetics. With textures of abstract space and surfaces, the work in nuanced with mood, emotion and atmosphere.”


Angelo Di Bello,

Director of Agora Gallery.




Mia er en veletablert fremadstormende kunstner fra Nesøya i Asker. Hennes halvabstrakte malerier i acryl har vært utstillt både i Gallerier i Norge, New York og San Diego.

Hun har sin kunstutdanning fra Kunsthøyskolen i Oslo med (MA) hovedfag i 2000, før det var hun udannet (BA) AD fra Westerdals School of Communication Art.

Hun har også tatt kunstfag ved The University of Art i San Francisco. De siste årene har hun hatt en rekke utstillinger hos blantannet Galleri A i Oslo, Agora Gallery New York og

Galleri Tjømes Kunstsalong Oslo. Etter et aktivt år med store design prosjekter, ustillinger og utsmykking av Weelheeled Spa i San Diego, skal det nå jobbes med videre fordypning med maleriene til separatutstilling på Galleri A i Oslo våren 2009.


”Å jobbe energisk og røft med palett kniven og pensel lag på lag lar meg også skape og bygge opp et bilde som har flere lag av opplevelser, inntrykk og mening. Et av resultatene av dette er gleden å kunne oppleve at mottakeren også over tid kan oppleve bilde litt forskjellig hver gang de vier maleriet oppmerksomhet, og kunne se lagene der ny mening og åpenhet for tolkning kan få blomstre. Bildene mine har også et snev av organiserte strenge grafiske former som linjer og rene flater, dette blir min kontrast og organisering av følsomme strøk og fargetolkninger, slik skaper jeg den atmosfæren jeg ønsker”



ArtisSpectrum Magazine New York

9/1/06 Alison Rogers


Mia Gjerdrum Helgesen malerier snakker til oss direkte og treffer våre mest personelige minner og erfarninger. Hennes malerier blander sterke og sarte farger og strøk med enkle detalier. Hvert arbeide formidler en sterk følelse av atmosfære som Helgesen mestrer gjennom hennes harmoniske vinkling, composisjon og spesielle detaljer. Hun er inspirert av naturen og alt i livet som gir kontraster.


Alt fra følesen av vår og vinter når den første snøen faller, til

kontrasten mellom liv og død, der erfaringer og opplevelser blir formidlet gjennom Palettkniven. Arbeidene hennes er laget utifra dypets sjel omringet av naturens blendene fargespill. Kontrastene mellom liv og død, kjærlighet og drømmer



Memory in the Abstract by Maureen Flynn

GALLERY&STUDIO Magazine vol.9

New York 2007


When Willem de Kooning once spoke of "slippery glimpses", he was not so much referring to the search for the ineffable in the art but, rather, of the subtle revelations that come about at the twist of a wrist in the process of painting, the mysteries of technique. Surly Mia Gjerdrum Helgesen, a painter widely exhibited in Norway as well as the United States, must know what he meant.She speaks of finding "the strenth to kill

your darlings", by which she means "not being satisfied with what you did yesterday, but always stretching further," her approach is characterized by a  unique panache which enables her to catch fleeting impressions that slip effortlessly between  the actual and the abstract.

"I am inspired by the changing seasons in Norway, the feeling of blooming summer, the birth of spring and the cold snow falling on my face," she

states, yet the way in which she makes these subtle responses to nature and personal feelings palpable in acrylics on canvas, wood or linen has everything to do with process. Shimmering visions of an idyllic childhood with specific memories of outings in a family sailboat, of flowing waves along the Norwegian coast and other fondly remembered details inform her strokes. Yet her compositions take on abstract autonomy all their own, as

she layers luminous hues - translucent blues, greens, and yellows heightened by strident bursts of red - in a manner that evokes an overall sense of emotional exuberance rather than specific appearances.


While one can indeed discern "slippery glimpses" of a tree or a reflective body of water or any number of things amid her abstract forms, these things have a way of

disappearing back into the overall thrust of the composition almost as quickly as they appear.  Phantom presences at best,  they inhabit the

comosition like fugitive memories, subtexts to the sense of immediacy that

Helgesen generates through her dazzling painterly proficiency.

Experience, in other words, seems embedded in the material substance of

pigment, rather than merely being illustrated. The effectiveness of her

compositions has much to do with her method of color construction, which

seems to meld an underlying organizational principle adopted from Cubism

with the emotional charge of Expressionism in a highly harmonious



” The paintings have a very dreamy quality as if you are remembering a place or a thing. All of the paintings express a unique and innovative perspective through the skilful use of form and compositional aesthetics.

With textures of abstract space and surfaces, the work in nuanced with mood, emotion and atmosphere.”


Angelo Di Bello,

Director of Agora Gallery.




28. mai - 21. juni
Åpening: torsdag 28. mai: kl. 18 - 20
Arbeider i akryl på lerret fra kr. 8.000,- til kr. 40.000,-

Etter endt utdannelse med BA fra Westerdals, Master fra Kunsthøyskolen Oslo og Honor klasser ved Academy of Art University i San Fransisco har Mia Gjerdrum Helgesen etablert seg som selvstendig kunstner med flere utstillinger i Norge. I 06 hadde hun sin debut i New York der kunst magasiner og presse skrev flere anerkjennende kunst kritikker, og hennes bilder falt i god smak i USA. I 08 utsmykket hun et SPA i San Diego Califonia. Ved forrige utstilling i Bærum Kunstforening opplevde hun igjen stor pågang der de fleste arbeidene ble solgt på åpningsdagen. Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” er hennes solodebut i Galleri A.

Arbeidene er utført med akryl og palettkniv. De er figurative med abstrakte elementer. Den figurative og nonfigurative sammensettingen gir en dynamikk som skaper en spenning mellom figur og tanke. Personenes sinnsstemning speiles i de abstrakte penselstrøk som går igjennom alle maleriene.

Det er også et viktig poeng at bildene tar for seg et frosset øyeblikk. Det er den psykiske stemningen i disse øyeblikkene Helgesen ønsker å utforske med sine bilder. Beskjeden er at disse små glimtene i menneskers liv, som arbeidene representerer, kan være verdifulle og reflektere over. At øyeblikkene også er forbigående er understreket ved bruk av vann i malingen slik at en får en fornemmelse av at tidsglimtet er kort. Den underliggende tanken er da at øyeblikkene eller glimtende også vil komme og at den observante vil få de med seg. 

Utstillingen ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” kan fungere som en anerkjennelse av de korte øyeblikkene som representerer livet.
Helgesens kommentar er at noen av disse glimtene i livet vil være med betrakteren for alltid et sted i erindringen, mens andre øyeblikk går i den visuelle hukommelsens glemsel og vil således aldri bli berørt. Ønsket om å visualisere glimts som representerer ”MOOD, EMOTION AND ATMOSPHERE” bunner ut i et ønske om å gjenskape stemninger som er meningsbærende for kvaliteten av et liv.

Andreas Engelstad

Vibesgate 13  0356 Oslo  tel:+47 992 622 07  e-mail: andreas@galleri-a.no
Åpningstider: Tirs – Fre: 11 - 18, Lør: 11 - 15, Søn: 12 – 15


Ed McCormack
217 East 85th Street PMB 228
New York, N.Y. 10028

by Ed McCormack

    Previewing the most recent work of the gifted Norwegian artist Mia Gjerdrum Helgesen calls to mind an evocative phrase from the famous Lerner and Loewe musical “Camelot”: “one brief shining moment.” For that is precisely what Helgesen seems to capture in each of the paintings that she will be exhibiting, under the apt title “Mood, Emotion and Atmosphere,” from May 28th through June 21st at Gallery A, in Oslo.
In a review of one of her previous exhibitions in New York City a couple of years ago, one critic invoked Willem de Kooning’s term “slippery glimpses” to describe how Helgesen’s forms seemed to slide back and forth between recognizable imagery and pure abstraction. However,  this aesthetic shape-shifting has become even more evocative in recent canvases that amount to visual odes to life’s ineluctable uncertainty and flux.
   Indeed, Helgesen’s approach also calls to mind Francis Bacon’s statement that he did not endeavor to capture the actual appearances of things but, rather, “the elusive clusters of emotion those appearances provoke.” Yet unlike that English painter’s grim visions, Helgesen’s paintings are invariably uplifting, even while suggesting complexities of human relationships ranging from the unconditional devotion of maternal love to the fickle vicissitudes of romantic entanglement.
While allusions to landscape and marinescape seemed the most prominent representational elements in earlier compositions, now figurative allusions are more readily discernible. Like a kindred spirit of her illustrious fellow countryman Edvard Munch, albeit with a somewhat sunnier disposition, Helgesen conjures them up with broad areas of shimmering color, which she lays down with bold, Expressionist strokes of the brush or palette knife.
   Vibrant reds, blues, and golden yellows that initially command our attention for their sheer visual power ultimately yield visions of youthful couples enacting their intimate dramas; mothers tenderly cradling their offspring; and a mysterious group of spectral souls keeping a vigil on a shore overlooking a luminous  body of water, among other compelling subjects.
     All are evoked with the gestural vivacity and the chromatic beauty that makes Mia Gjerdrum Helgesen a singularly engaging contemporary painter.

   ––Ed McCormack  

ED McCORMACK, one of the original Contributing Editors of Andy Warhol’s Interview magazine, has written extensively on art and popular culture for Rolling Stone, The Village Voice, and numerous other publications. Presently, with his wife, Jeannie McCormack, he publishes the New York art journal, Gallery & Studio.

KRITIKK av Andrè Gali

28.05 - 21.06   Galleri A
Vibesgate 13 Oslo

En reise gjennom følelser, stemninger og atmosfærer i Mia Gjerdrum Helgesens kunst
av Andrè Gali

Med pensel, palettkniv og akrylmaling formidler Mia Gjerdrum Helgesen følelser, stemninger og atmosfærer på lerretsflaten. Ikke ulikt de abstrakte ekspressjonistene i etterkrigstidens Amerika lar hun det ubevisste strømme ut fra sitt indre sjeleliv med impulsive strøk gjennom armen, hånden og penselen og fester det med farvefelter på lerretsduken. Lerretet blir således en flate eller et rom der den kunstneriske prossessen får feste og hvor kunstnerens indre liv blir dokumentert. Med denne fremgangsmåten skriver Helgesen seg inn i en romantisk kunstradisjon der subjektet, det personlige og det følelsemessige er opphavet til kunsten.

Hos den tyske filosofen Friedrich Nietzsche er det i det irrasjonelle at kunstneren kan finne sin inspirasjon og hvor kunstverket oppstår. Grunnen til at Nietzsche mener kunstens inspirasjon må hentes fra det indre, fra sjelelivet eller fra det ubevisste, er at kunsten bør søke seg tilbake til noe autentisk, noe opprinelig og noe ekte som står utenfor rasjonalitetens kontroll. Kunsten skal stå som en motsats til fornuften og i kunsten kan betrakteren finne veien tilbake til en religiøs dimensjon som Nietzsche mener gikk tapt med logikkens inntog i antikken.

Når Helgesen, som en romantisk kunstner i den postmoderne tidsalderen (en tid preget av selviscenesettelse og ironi), beveger seg inn i følelsene for å finne en kilde til sin egen kunst, synliggjør hun sine drømmer, fantasier, følelser og sårbarhet for betrakteren. Vi blir vitner til det som rører seg i Helgesens sjeleliv, formidlet uredigert og uten filter.

Helgesens malerier blir dermed følelsesladete motpoler til de mekaniske bildene vi omgir oss med i den daglige billedverden hvor media og reklamen dominerer. Den unike karakteren til hvert enkelt bilde, den tiden og det følelsesmessige materialet som er investert i dem, gjør at de tilhører en egen dimensjon utenfor og uavhengig av industrisamfunnets masseproduserte bilder. Hvert maleri blir et eget rom hvor sansene våre settes i spill og hvor målet er at vi som betraktere kan erfare de følelsene som kunstneren ønsker å synliggjøre.


Utrykket i maleriene i utstillingen ”Mood, emotion and atmosphere” på Galleri A beveger seg frem og tilbake i et grenseland mellom det abstrakte og det figurative. Som i et fotografi som er stoppet idet det er i ferd med å fremkalles aner vi konturene av figurer, men de blir aldri helt krystallklare. Ofte er strøkene røffe og tykke og de blandes gjerne med utflytende malingsflater som har rent ukontrollert utover lerretet. Det pågår gjerne et dynamisk spill mellom kontraster i såvel farve som i form i Helgesens malerier.

I utstillingen ”Pathway to reverie” i New York i 2006 inneholdt flere av maleriene elementer av urbane konstruksjoner, som broer, parker og bygninger. Stilen var også annerledes i disse bildene, formene var mer rigide, det var antydninger til rutenett, og farvebruken var en annen. I katalogen til denne utstillingen skriver direktøren for Agora Gallery i New York at maleriene har en drømmende kvalitet over seg, som om man husker et sted eller en ting.

Tittelen på utstillingen i New York antyder at maleriene kan ses som stier inn til kunstnerens drømmeverden. I drømmene kommer jo gjerne elementer fra daglige omgivelser til syne - blandet med minner, lengsler og erfaringer. Sånn sett så speiler kanskje de urbane elementene i motivene til Helgesen fra denne tiden et annet fokus i Helgesens liv. Og kanskje er konstruksjonene og de harde flatene avleirninger fra Helgesens opphold i USA ti år tidligere som har blandet seg med omgivelsene fra Nesøya.

Maleriene fra ”Pathway to reverie” er en form for meditasjoner over den moderne byen og det repetative i den moderne arkitekturen. Et møte mellom kunstnerens subjektivitet og følelser og den travle, effektive og rigide storbyen. I bildene oppløses det urbane landskapet i abstrakte former og ofte lyse farver og hvitt. Den lyse kollorriten står i skarp kontrast til de farverike formene og setter dermed igang et spill mellom den konkrete virkeligheten og drømmeriene som maleriene søker seg mot. Sett mot en romantisk tilnærming til kunsten, kan man kanskje si at bildene befinner seg i en prossess der de søker seg bakenfor den rasjonelt organiserte byen, mot det menneskelige, det emosjonelle og det personlige.

De maleriene som vises på Galleri A i denne utstillingen kan på mange måter sies å være lagt til en mer privat sfære enn bildene i ”Pathway to reverie”. Mange av bildene er mindre i størrelse, formmessig er de mer organiske og motivene som vokser frem på lerretsflatene er gjerne menneskefigurer og ansikter av barn. Det kan virke som om Helgesen har fulgt sin egen drømmesti og kommet ut i et landskap hvor det er menneskelig omsorg og sårbarhet som står i sentrum, en slags drømmeverden hvor det urbane er oppløst og forsvunnet. Eller ihvertfall satt på vent.

Det er noe ekte og ufordervet over barnet, noe uskyldig og rent som ikke ennå er besudlet av det moderne livets stive strukturer. Barnesinnet har hatt en spesiell plass i kunsten for eksempel for COBRA-gjengen som blant annet søkte mot å tenke og male som et barn. Hos barnet er tankene og følelsene fri for de sosiale kodene som styrer samfunnet, og dette avspeiles også i hvordan barn fremstiller den verden de omgir seg med i tegninger og malerier. Impulsivitet og spontanitet er yndete egenskaper for et barn, i kontrasten til voksenlivets rasjonalitet og analytiske tenkning. Hos Helgesen kommer spontaniteten frem i motivene og i utførelsen. Det er en lekenhet og impulsivitet over bildene, nesten som om hun har absorbert en barnlig naivitet i sin kunstneriske fremgangsmåte.


I bildet ”Moment” møter vi konturene av en kvinne med et barn på hver arm. Kvinnen har lukkede øyne og nyter øyeblikket. Alle bildene i utstillingen på Galleri A kan egentlig ses på som  følelsesladde øyeblikk som kunstneren har ønsket å ta vare på. Det er de private og intime øyeblikkene hvor følelser av kjærlighet, forståelse og omsorg dominerer som Helgesen formidler gjennom disse maleriene. Hvert bilde blir som et lite dikt over hverdagshendelser, over de små stundene hvor vi kan dvele ved følelsene vi har for andre mennesker, eller våre barn.

Men det er ikke bare barn som florerer i disse bildene, det er også voksne mennesker i omfavnelser og i grupper. I ”Bonding” aner vi konturene av en mannskikkelse som står bakenfor en kvinnefigur. Mannen er litt høyere i bildet enn kvinnen, nesten som om han står litt beskyttende bak henne og brer sin omsorg omkring henne. Menneskene kan se ut som elskere, men tittelen antyder at det gjelder en mer mellommenneskelig kjærlighet og at det eksisterer en dypere forståelse mellom dem.

Kanskje det er snakk om en betingelsesløs kjærlighet ikke ulikt den vi finner i bildet ”Unconditional Love” hvor vi aner to sorte jenteskikkelser mot en blå og hvit bakgrunn. Umiddelbart kan vi tenke oss at det er to søstre vi ser i bildet som deler en kjærlighet som er uavhengig av søskenkrangler og forskjeller i interesser som søsken gjerne har. Søsken er jo ikke alltid bestevenner, men som oftes har de en tilhørighet til hverandre som stikker dypt, og en kjærlighet som overlever mange konflikter. I tillegg kan vi se maleriet som et uttrykk for kunstnerens betingelsesløse morskjærlighet for sine barn. Her har hun bokstavelig talt malt bildet med kjærlighet. Og den betingelsesløse kjærligheten står som en motsats til den rasjonelle virkeligheten vi omgir oss med. Kjærligheten er jo ikke logisk eller velbegrunnet, den er umiddelbar og uten krav til gjenytelser. I bildet er det som om denne kjærligheten flyter fra mageregionen til den eldre søsteren og over til den andre, som en pågående strøm av følelser som beskyttelse for den yngste.

I bildet ”For you” er det igjen kjærligheten som som synliggjøres for oss. Bildet som kan minne om Munch i strøkene viser et par som er i ferd med å smelte sammen. Omgivelsene er som en hvit flate, mens figurene er farverike og har et slags landskap inne i seg. Det er som om huden er borte og vi ser inn i figurenes indre liv, bak klær og fasade. Det er en dybde i maleriet som åpner seg innover i flaten og inviterer oss inn i denne sammensmeltningen som den romantiske kjærligheten kan være. Noe av den samme følelsen kan bildet ”Last dance” gi oss. I bildet smelter de dansende sammen, og dansen er jo nettopp et slikt opprinnelig rituale som Nietsche kunne etterlyse i en modernitet dominert av logikk. 


I tillegg til de bildene hvor figurene flyter over i hverandre og malingen renner over lerretsflaten i en slags oppløsning av det konkrete og det rasjonelle, er det i noen av bildene til Helgesen en annen tilnærming til maleriet. Disse minner mer om bildene fra ”Pathway to reverie” i måten de er bygget opp på men er klare i farvene og skarpe i kontrastene. Med markerte flater minner de om grafiske bilder, og figurene ligner på enkle barnebokillustrasjoner. Her har Helgesen latt lekenheten ta over og det kan virke som hun portretterer sosiale relasjoner og situasjoner med humor i blikket som for eksempel i bildet ”Relation”. Her får man nesten følelsen av at det er et portrett av en voksen relasjon sett med ett barns blikk. Far har frakk og slips, mens mor har kåpen på.

Disse bildene får en karakter av kontrast sett i forhold til de andre bildene. Mens de utflytende bildene kan virke sårbare i både motiv og utførsel, og minner oss om hvor utsatte vi kan være når vi slipper følelsene frem, er de mer grafiske arbeidene som lekende kommentarer til den formelle virkeligheten vi også må forholde oss til. Sammen skaper bildene en dynamisk kunstnerisk visjon som undersøker hva det vil si å være et følelsesmenneske i en moderne verden.